Kalas på trappene- En reise i trøndersk matkultur
Måltidet er en av verdens viktigste kulturbærere. Det er her vi har lagt grunnlaget for fellesskapet som skapes mellom generasjoner. Måltidet er mangfoldig, det er også trønderen med gjestfrihet og ramsalt humor rundt kjøkkenbordet som samlingspunktet.
Dette vil Rissa Ungdomslag, sammen med gode kokker og samarbeidspartnere, gi deg muligheten til å oppleve 1. og 2. mars. Ønsker du å delta må du ikke vente for lenge, for det er et begrenset antall plasser igjen.
Trøndelag er en region med rike mattradisjoner og gamle
måltidsnavn. Gjennom 10 retter vil du på «Kalas på trappene» bli tatt med
gjennom en hel dag med staute Trønderske måltider med en liten vri. I denne
artikkelen vil vi ta deg med gjennom de måltidene du vil få servert
tradisjonelt beskrevet. Det du derimot vil få i Heimtun kan være en variant av
det tradisjonelle, eller kanskje noen helt annet. Et norsk grøtmåltid kan jo
for eksempel bli en italiensk risotto eller en Thailandsk Khao tom når det blir
servert til deg.
Råvarene vil så langt det lar seg gjøre være så kortreist som
mulig og gi deg en smak av Indre Fosen og nærområdene.
Dette er noen av de måltidene du får servert i Heimtun under
«Kalas på Trappene». De vil ha de gamle navnene, men rettene vil være en
overraskelse.
Åbit
Første rett blir Åbit. den første matbiten om morgenen. Den ble
gjerne inntatt om morgenen før fjøsstellet. Ordet er satt sammen Norrønt ár (tidlig) og bit (munnfull).
I en vanlig 10 retters middag ville
dette ha vært det samme som en Amuse-Boushe. Noe du får for å få i gang
apetitten.
Dugurd
Dugurd er det vi i dag kaller
frokost, gjerne servert i 10 tiden. Dette var et av tre sentrale måltider for
dagen. Måltidet ble også kalt Duur eller Durmål. Her ble det ofte server grøt med melk, men det varierte fra bygd til
bygd. Brødmat, sild og potet ble også brukt mange steder. Ofte i en
kombinasjon. Ordet dugurd har røtter tilbake til norrøn tid, da
måltidet het dagverðr,
Oinnjmat
Et måltid som ble servert på sommeren under slåttonn. Ofte enkel
brødmat, kanskje restene etter dugurd. Flatbrød og lefse var også vanlig følge sammen med enkle pålegg sorter.
Middag
Middag var det andre av dagens tre hovedmåltider, men mange steder
var det dugurd eller nons som var hovedmåltidet mange steder hvis en ser på hva
som tradisjonelt ble servert.
Nons
Nå kom brød på bordet i Trøndelag, sammen med ost av forskjellige
slag. Også lefse ble ofte brukt. Etter at kaffen ble mer vanlig var det brukelig
at de voksne tok en kopp kaffe, mens barna måtte klare seg med te.
Natvol
Da er vi kommet frem til kveldsmaten. Det tredje av dagens hovedmåltid.
Ofte var den preget av måltidene tidligere på dagen. Et grøtmåltid eller
sildemåltid var slettes ikke uvanlig.
Å dykke ned i gamle tradisjoner er spennende. Mange av matskattene
vi regner som delikatesser i dag hadde sitt utspring som husmannskost
tidligere. Gjennom å ta dere med på en reise gjennom et tradisjonsmåltid, men
med overraskende og interessante vrier ved bruk av nye retter og smaker som
ikke fantes tidligere. Sammen vil dette bli en spennende smaksreise gjennom
kjente smaker og kanskje noen nye.
I tillegg til rettene som historisk var til stede har vi også fått
noen nye som vi også skal ha med. Både dessert og kaker kan dukke opp.
Å heve et måltid med god drikke er en kunst. Det vil bli servert
både alkoholholdig drikke og drikke uten alkohol. Det betyr ikke nødvendigvis
at det blir vin til hver rett. Her kan det dukke opp andre drikker, både med og
uten alkohol, til flere av rettene.
I tillegg til det som blir servert sammen med maten, vil det også
være mulig å kjøpe øl og vin i baren som vil være åpen hele kvelden. Der blir
det også noen utvalgte drinker å få kjøpt. Betaling der vil være mulig med kort
og vipps.
Kilder:
Inge Johnsen
Norsktradisjonsmat.no
